Skip to content

Tyvende Desember

desember 20, 2009

20

Jeg tror du vet hva som er i luken i dag…

Klikk på bildet for link.

Bygda som glemte at det var jul:

I ei lita stue aller øverst i bygda, like ved skaubrynet, gikk det ei lita jente og tenkte og tenkte. Hu var bare fem år, og ellers så brukte hu å hoppe og danse og leke og ha det moro, men nå gikk hu bare og tenkte. Hu gikk inn i skauen og sto og så på de små granbuskene. ”Det er noe vi har glømt nå igjen,” sa veslejenta til seg sjøl, ”det er noe med ei lita gran, men jeg husker ikke hva det er.” Så gikk jenta inn i stua og fant ei saks og litt gråpapir. ”Det er noe med ei saks også,” tenkte jenta, ”men jeg kan ikke huske hva det er.” Så gikk jenta på låven, og der fikk hu se et kornband som far hennes hadde hengt høgt under en takbjelke så musa ikke skulle få tak i det. ”Det er noe med dette kornbandet også” tenkte jenta, og så sto hu der og så seg omkring, og så fikk hu se den lange stanga som de brukte å ha juleneket på. Og da husket den vesle jenta at det snart var jul! ”Å, det er jo lille julaften, det er jo lille julaften,” ropte jenta og

sprang inn for å fortelle det til mor og far, men de var ikke inne. ”Å, åssen skal jeg få sagt fra til alle i bygda at det snart er jula? Åssen skal jeg få sagt fra til alle i hele bygda at det er lille julaften?”

a jenta. Hu prøvde å ta den høge stanga og sette juleneket i toppen av den, men det greide hu ikke. Men så skjønte hu hva hu skulle gjøre! Flaggstanga! Hu kunne heise opp juleneket i flagg-

stanga! Og det greide hu, og så fort veslejenta hadde gjort det, fløy en meis fra den øverste greina på den høgste grana så snøen raste nedover stammen. ”Hvor skal du, hvor skal du?” kvitret de andre meisene som satt og halvsov innimellom greinene. ”Det er jul, det er jul, veslejenta har satt opp julenek!” ”Vi blir med, vi blir med,” sang de andre meisene og fløy av sted. ”Hvor skal dere hen, hvor skal dere hen?” ropte spurvene som satt på telefontrådene. ”Det er jul, det er jul, veslejenta har satt opp julenek!” sang meisene. ”Vi blir med, vi blir med,” sang spurvene og startet på likt ifra telefontrådene så alle telefondamene fikk

dotter i ørene. Og akkurat da lettet alle dompapene fra nypebuskene i hagen. Damene på telefonsentralen sprang bort til vinduet for å se hvor fuglene skulle, og så så de juleneket i flaggstanga. Og damene til å ringe rundt i hele bygda og fortelle at de hadde glømt at det snart var jul. Og folk til å bake og koke og steike, noen gjorde reint i huset, og noen hengte opp reine gardiner….. og noen pakket inn julegave- ne som de hadde gjømt unna før de begynte å glømme, og noen hengte opp julestjerner i vinduene… Til slutt klatret alle sammen i hele bygda opp i ei kjempediger balje som snekkeren hadde lagd mens de andre pyntet og gjorde i stand til jul, og så badet de alle på engang. Og akkurat da de var ferdige og hadde fått på seg reine klær, og mora til veslejenta i stua aller øverst i bygda sto og knyttet er rød sløyfe i håret på henne…. Akkurat da ringte kirkeklokkene. Og så var det jul.

Alf Prøysen

Advertisements
One Comment leave one →
  1. desember 20, 2009 8:36 pm

    For en utrolig fin blogg og julekalender!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: