Skip to content

Nittende Desember

desember 19, 2009

19

Er du klar? Så åpne, da!


Klikk på bildet for link.

Bygda som glemte at det var jul:

Høgt oppi åsen lå det ei lita bygd for seg sjøl. Folk som bodde der var akkurat slik som andre folk i andre bygder. Noen var store, og noen var små; noen var flinke, og noen var late; og noen likte fiskeboller bedre enn kjøttkaker, og noen likte kjøttkaker bedre enn fiskeboller. Så de var nokså forskjellige, men når det gjaldt en ting, var de helt like alle sammen. De var så fæle til å glømme. Og da glømte de de merkeligste ting, alle på en gang!  En gang glømte de å ta på seg sko. Det hadde vært veldig varmt hele sommer’n, så alle hadde gått barbeint. Og da det ble høst, glømte de å ta på seg sko. ”Du verdens rike så kaldt det er nå da!” sa de til hverandre. ”Ja, jeg skjønner ikke åssen det skal gå hvis det blir kaldere enn det er nå,” sa de. ”Det blir verst når snøen kom- mer,” sa de. Og da snøen kom, gikk de barbeint ut og sa: ”Å, nå må det vare mange kuldegrader!” Og slik gikk de og fraus.  Men så var det en dag det sto to kjerringer på et vegkryss og prata med hverandre og fraus på beina. Da fikk de se en guttunge som spurte smeden om hvorfor han skodde hesten, og da skjønte kjer- ringene at de hadde glømt å ta på seg sko. Så sprang kjerringene hjemog tok på seg sko, og etterpå gikk den ene kjerringa i øst og den andre kjerringa i vest og fortalte folk hvorfor de fraus på beina. Og så tok de på seg sko alle sammen. En annen gang hadde de glømt å spise. De gikk flere dager uten mat, og til slutt ble de sjuke alle sammen og måtte gå og legge seg og ringe etter doktor’n. Men han kunne ikke komme, for han hadde også glømt å spise, så han var like sjuk som de andre. Men en dag doktor’n var på beina, kom det fram en musunge med en ostebit i munnen, og da skjønte doktor’n hva det var de hadde glømt. Og så sto han opp og spiste, og etterpå reiste han rundt på sjukebesøk i hele bygda og sa at de bare hadde glømt å spise. Og så sto alle sammen opp og spiste, og så ble de friske igjen. Men verst var det den gangen de glømte at det snart var jul. Da det ble lille julaften, var det ingen som hadde gjort reint i huset og hengt opp reine gardiner, og ingen hadde funnet juletre, og i butikkvinduene var det ikke så mye som ei julenissemaske engang. Skoleungene sto på skolen og sang ”Kom mai du skjønne milde”, og det fantes ikke så mye som en eneste smultring i en eneste kakeboks i hele bygda.

Alf Prøysen

Resten får du i morgen. Du får glede deg litt, da.

Advertisements
2 kommentarer leave one →
  1. desember 20, 2009 1:47 pm

    Åh eg er så inderleg gla i den historia! 😀

    Takk for kommentar, er enig med deg i at monge unge kunne fått seg ein gammal ven- hadde vert bra for både den eine og den andre generasjonen!:)

    så koseleg blogg du hadde med advendtskalender! skal ta meg ein runde rundt her eg;)

    god jul!

    • Toggy permalink*
      desember 20, 2009 5:50 pm

      Tusen takk for kommentar : )

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: