Skip to content

De første møtene

mars 18, 2009

Én ting jeg liker ved kollektivtransport er at hver eneste gang jeg går på bussen, trikken eller hva det nå er, skapes et nytt førsteinntrykk av meg. Det er noe helt annerledes om jeg skulle gått inn i skolebygget, for der kan jeg ikke skape noe nytt førsteinntrykk. Alle tenker: «Der kommer hun derre.» Det trenger ikke være negativt ment, men alle vet likevel hvem jeg er, hvordan jeg oppfører meg og hva jeg liker. Det med å entre et sted hvor ingen vet hvem du er og mest sannsynlig aldri vil finne det ut, gir meg en god følelse. Jeg kan være hvem jeg vil! Jeg kan sprade inn på bussen som om jeg eier den, osende av selvtillit. Eller jeg kan nynne lavt på en søt sang og rette på kjolen. Eller så kan jeg smile til alle jeg passerer. Det er opp til meg! Hvis jeg ville kunne jeg skapt en ny personlighet hver eneste gang jeg entret bussen og da laget helt forskjellige førsteinntrykk.

Men det finnes én hindring. Og den liker jeg ikke. Nemlig det at man av og til sitter på bussen sammen med noen andre man selv kjenner. «Herregud», tenker du sikkert. «Klarer hun ikke sitte på bussen med andre!?» Jo, jeg har ikke noe i mot det. Da kan jeg legge personlighetsspekteret til side litt og være meg selv. Det er ikke noe galt i det. Men det jeg ikke liker er når den (eller de) andre personen (personene) går av bussen og jeg skal sitte på videre. Da føler jeg nemlig at alle på bussen vet hvem jeg er og kan se rett gjennom meg. Da er jeg ikke lenger «hun med det krøllete håret og de fargerike smykkene» men jeg er «hun som gjorde det dårlig på matteprøven» eller «hun med vennina som skulket». Er jeg paranoid? Kanskje, kanskje ikke. Men jeg hater at folk ser gjennom meg.

Vi liker urelaterte bilder, ikke sant? Og ja, jeg vet det blir mye naturbilder for tiden, men det er jo av naturen det blir de fineste bildene. Av Roderich.
Advertisements
6 kommentarer leave one →
  1. mars 18, 2009 3:10 pm

    sv: hih, nei det kan eg nok desverre ikkje. men eg skal selga eit par kjolar snart, så berre hold augene opne. 🙂

  2. Ingutrine permalink
    mars 18, 2009 3:36 pm

    Det gir en god følelese ja!

  3. mars 18, 2009 9:02 pm

    Det er ganske fint, det der. Jeg liker best folk jeg ikke kjenner, faktisk. De første møtene med dem, altså.
    Og naturbilder er finest, helt enig!

  4. Toggy permalink*
    mars 18, 2009 9:15 pm

    Tusen takk for kommentarer ^^

  5. sandra sandrus permalink
    april 2, 2009 7:17 pm

    ah, jeg er så enig! Spesielt når du kan ha små blikkflørter på buss etc, han veit ingen ting om meg, jeg kan være den jeg vil. Det er fint!
    Senest i dag fikk jeg blikkontakt med en gutt på bussen. Han hadde krøller og sort alpelue (jaaaaaaa^^ har du noen gang sett en gutt bruke alpelue? har du?). Litt morsomt å tenke på at han nok fikk et litt røffere inntrykk av meg fordi jeg var litt røffere i klesstilen enn jeg pleier.

    Kollektivt er koseligt.
    Jeg følger bloggen din. Den er også koseligt.

  6. Toggy permalink*
    april 3, 2009 1:24 pm

    Sandra: Haha xD Det var ikke akkurat det jeg tenkte på, men jeg skjønner hva du mener. Jeg elsker alpeluer. Og jeg har aldri sett en gutt gå med det. På ekte.
    TusenTusenTusenTakk! 😀 Det er kjempehyggelig!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: